Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Den tiden arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, regnes som fritid. Alminnelig arbeidstid i Norge består av 7,5 timer i løpet av 24 timer. Likevel har noen arbeistakere satt fram forslagg at det skal være 6 timer arbeidsdag her i landet. Det har vært flere diskusjoner om dette i de politiske miljøene uten hell.
Etter min mening er grunnen til dette forslagget at arbeistakere lever i en lite tilfredsstillende situasjon. Det kan bli tøft og slitsomt, særlig for småbarnsforeldre, å kombinere heltidsjobb med barnepass. Å redusere arbeidstiden kunne gjøre hverdagen enklere for dem som har det travelt.
Ved å foreslår nye regler eller tiltak, bringer dette generelt med seg positive og negative sider for både den enkelte, familien og samfunnet. Når det kommer til fordeler for den enkelte, tenker man nok at folk kunne ha mer fritid for seg selv. De kunne utvikle eller kvalifisere seg ved høyere utdanning, for eksempel. I tillegg kunne de hold seg i form hvis de hadde mer tid for mosjon. Dessuten, ekteparet kunne tilbringe mer kvalitetstid sammen med hverandre og barn, slik at de ville styrke familiesbånd. Det kunne være nyttig og positivt både for familie og samfunnet. Utviklingen av et samfunn er svært avhengig av å ta hensyn til familiesituasjonen. For ikke å snakke om flere jobbsstillinger for alle!
Men, til tross for alle gode konsekvenser, har det den baksiden av medaljen. Å innføre ordningen med seks timer arbeidsdag er ikke uten problemer. For det første kunne det føre til stort behov for arbeidskraft. En helt nødvendig ressurs kunne mangle i samfunnet. Det betyr at Norge måtte importere de utenlandske arbeiderne og ansette dem for å sikre stabil produksjon. Det vil si at denne nye ordningen ville riste med statens økonomi. Og dette er en sannsynlig årsak til at forslaget ikke har fått stor støtte.
For det andre, kan man si at det ikke er alle som vil jobbe mindre. Mange mennesker er glad i jobben sin og har godt forhold til medarbeidere og omgivelsen rundt. Og noen har verken stor familie eller barn å ta vare på, slik at de ikke bryr seg om å bli lenger på jobb. En kortere arbeidstid er ikke viktig for noen arbeidstakere. Videre kunne dagen bli mer hektisk og stressende hvis man ikke hadde tid som før for å utføre alle daglige oppgavene som kreves.
Til slutt vil jeg oppsummere med at arbeidstiden burde tilpasses i henhold til hver arbeidstaker. Nemlig være kortere dersom man har en belastende arbeidstidsordning eller er småbarnsforeldre, og lengre ved passivt arbeid.
Svært bra!
SvarSlett