Skriftlig fremstilling - Depresjon blant unge

1. Depresjon blant unge

En av fire jenter mellom 15 og 16 år viser depressive symptomer. Det kommer fram i den årlige rapporten Ungdata fra forskningssenteret NOVA. I tillegg viser en fersk studie fra NTNU på sin side at en av seks ungdommer i videregående skole har selvmordstanker. Også her topper jentene statistikken.

Jenter sliter ofte med veldig sammensatte problemer. Mange legger et enormt press på seg selv, kombinert med at mange har dårlig selvtillit. De stiller oss ofte spørsmål om hvordan de kan bli bra nok, sier Anne Bentzrød, helsesøster og ansatt ved nettstedet ung.no. Bentzrød forteller at gutter på sin side er mer konkrete i sine spørsmål.

- Med unge gutter handler det oftere typisk om hva man bør gjøre med rusproblemer, mobbing eller dataavhengighet, sier hun.

a) Det kan se ut som om depresjon blant unge er et økende problem. Drøft (diskuter) mulige årsaker som kan ligge bak denne utviklingen.

Etter min mening krever folk for mye av livet.  Man ønsker ulike ting hele tiden, hele livet. Tilgangen til Internett har nok bidratt til dette, spesielt blant de ungene.

For eksempel, gutter og jenter ser på andres liv i sosiale medier og de skulle ønske å ha like håret, kroppen, kjæresten, humør, og ikke minst livet.  Men, selvsagt, klarer ingen å rekke det meste, og det kan skape indre konflikter som er vanskelig å takle. Særlig til de tenåringene, som er under sosialt, fysisk og mentalt utviklingen. 

Det kan hende at de sammenligner virkeligheten av livet sitt med de andre, og oppfatter dermed en vond realitet.  Dette kan rett og slett gjøre dem triste og sinte mesteparten av dagen eller føre til depresjon.

b) Det er jentene som i størst grad benytter seg av de hjelpetilbudene som finnes (som helsesøster på skolen eller andre deler av helsevesenet). Hva mener du grunnen(e) kan være til dette?

Både gutter og jenter kan bli deprimerte, men guttene skjuler ofte følelsene sine. Enten fordi de ikke vet hva som egentlig skjer inni med dem, eller fordi det kan jo være komplisert å fortelle andre når de går gjennom en vanskelig periode.  

Barneoppdragelse og samfunnet spiller en sentral rolle om hvordan jenter og gutter skal håndtere virkeligheten og omgivelsen.  Vanligvis er det jentene som blir  oppmuntret til å snakke om følelser og tanker.  Det er “lov” for dem å gråte, å være trist eller rørt.  Mens guttene skal være sterk, tøff, og ikke gråte i det hele tatt! 

Jenter er dermed vokst mer i kontakt med sine følelser og det er helt greit å prate om det.  Samfunnet legges ikke det samme press på dem som på guttene. Derfor kan dette forårsake at jentene i størst grad benytter seg av de hjelpetilbudene som finnes. 

Jentene føler seg trolig ikke så frykt som guttene når det gjelder om å ha en samtale om følelser. Jenter er vant til det!

c) Hvilke forslag har du til hvordan man kan nå ut til guttene, slik at de også kan søke hjelp? 

Jeg synes at vi bør starte om hvordan vi oppdrar et barn på.  Barnehagen, skolen og familien må samarbeide, slik at de kommer så nært som mulig til likestilling mellom gutter og jenter.  

Vi må du finne ut hva skal prioriteres, og hva skal velges bort.  De gamle “reglene” som for eksempel sier at guttene ikke kan vise eller snakke om følelser må kastes bort.  I stedet må vi fokusere på det som faktisk er viktig i livet, det vil si   å bli glad for å være seg selv og nyte livet.  Vi er alle mennesker og ingen er  perfekt!  Det skal være behagelig og hyggelig å være hvem vi faktisk er.  

Gutter og jenter bør oppfordres til å bli kjent og akseptere hva som virkelig foregår inni  dem.  I tillegg er det viktig at alle respekterer og ikke spøker eller   mobber guttene når de er lei seg, gråter, eller noe går galt, slik at de tør å søke hjelp når de behover det.  

Til slutt så sier jeg: La barn være barn, uavhenging av kjønn!  

Patricia C.